Den store, doble glasruta dirrar i ramma si. Lyden minner om ein kniv som raspar mot eit stykke rista brød idet smøret smeltar og forsvinn ned i skivas irrgangar. Skiva. Vishnu. Hjula på bussen går rundt og rundt.
Kniven farer over brødskiva heile vegen frå Bergen til Ørsta. Verdas lengste skive med rista brød.
Når bussen nærmar seg slutten på linja, dreg ei hand i snora – som om nokon med eitt vert merksam på ein blottlagt lekam, og feristar raske til seg eit klede som heng til tørk.
Pling!
Så er det som om ei større, fastare hand pressar flata si mot bussen si frontrute, så den vert kvit, og skyver bussen attende, så den kan ta fatt att. Tafatt.
